Å være utsatt for psykisk vold og mobbing i en nær relasjon – partnerrelasjon, kan for mange oppleves både ensomt og vanskelig å snakke om. Man tror kanskje at man er den eneste som blir utsatt for psykisk vold.
Men jeg snakker altså høyt om det som jeg ble utsatt for.
Jeg har for det meste blitt møtt med heiarop fra veldig mange når jeg har fortalt. Mange heier på meg for at jeg snakker åpent om dette vanskelige. Da føler mange at de ikke er så alene likevel. Jeg har også blitt møtt med empati og støtte, og det gjelder særlig de som står meg nær. De skjønner at det var mye vondt som skjedde med meg gjennom mange år.
Men jeg har også gjort vonde erfaringer når jeg har fortalt. Jeg har for eksempel blitt forsøkt presset til taushet av noen i kretsen rundt mannen. Og jeg har blitt trakassert. Jeg har også blitt mobbet når jeg har fortalt hva jeg ble utsatt for. Og jeg har følt meg så veldig alene, som om jeg er den eneste som har erfart slikt.
Jeg står åpent fram om psykisk vold
Med fare for represalier, har jeg likevel tatt valget med å være åpen med hva jeg har gjort av vonde erfaringer. Og ved å stå åpent fram, erfarer jeg at andre voldsutsatte våger å dele sine erfaringer med meg. Jeg kjenner på ydmykhet når andre våger å dele sine erfaringer, og jeg kjenner på takknemlighet over styrken min til å våge, og som bidrar positivt for andre.
Åpenheten hos mange som jeg snakker med, inspirerer meg i arbeidet mitt med å løfte fram samfunns-problematikken Vold i nære relasjoner i fagmiljøet som jeg er en del av som utdannet Gestaltterapeut. Jeg er faktisk allerede igang med å skrive på manus til bok nr. 2, en oppfølger. Takk til dere som inspirerer meg ved å være åpne om egne erfaringer.
Sammen er vi mindre alene <3