Å bryte ut av psykisk vold og motreaksjoner man blir utsatt for tilbake. I dag har jeg lyst til å si litt om dette med å bryte ut av psykisk vold, og motreaksjoner man ofte blir utsatt for tilbake. For man blir ofte utsatt for avstraffelser og motreaksjoner som hevn tilbake når man velger å bryte ut av forhold med psykisk vold. Og som er et tydelig tegn på unormalitet..
Og med motreaksjoner mener jeg at den som blir forlatt, svarer tilbake med eksempelvis saboteringer av samværsavtaler med felles barn, eller skaper vanskeligheter ift. jobb. Eller på andre områder der de har mulighet til å lage trøbbel som hevn tilbake.
Så hvis man planlegger å bryte ut av et forhold med psykisk vold, kan det være lurt å forberede seg på at det mest sannsynlig vil komme motreaksjoner og saboteringer som hevn tilbake. Lenge….
Les også: Hvordan komme ut av psykisk vold
Å bryte ut av psykisk vold og motreaksjoner
Jeg erfarte flere tilfeller av saboteringer underveis i det destruktive forholdet, og også etter at forholdet er over. Og spesielt ble jeg utsatt for motreaksjoner og sabotering som hevn tilbake etter at jeg sa at nok var nok og ville ut av det. Og som ikke tar slutt, selv mange år etter at forholdet var over. Så jeg vet hva jeg snakker om her.
I boken min Vendepunkt, gir jeg leserne bare en liten sniktitt inn på dette med motreaksjoner og hevn. Og det skyldes at da jeg skrev manus til boken, så hadde jeg ikke kommet så langt i prosessen med å orke og sette ord på det ekstremt traumatiske og kaotiske bruddet, og de voldsomme motreaksjonene tilbake. Derfor sier jeg bare litt om dette i boken. Jeg strevet på den tiden med fortrengning etter traumene mine, som gjorde at jeg ikke var i stand til å beskrive det svært så opprivende endelige bruddet. Fortrengningen kom jeg ut av på ett senere tidspunkt, og da ble det lettere å beskrive og sette ord på bruddet og motreaksjonene som hadde skjedd.
Les også: Ettervirkning av psykisk vold – fortrengning
Jeg sier følgende om det endelige bruddet etter den tredje runden med turbulent samboerskap:
… «Etter noen svært krevende måneder med renovering, satte han altså i gang på nytt med å lage stort drama, også denne gang forkledd med mange forkla- ringer Det var som å høre: «Jeg må være slem mot deg nå, fordi …», som en slags avstraffelse.»…
Avstraffelsen jeg hinter om i boken, er altså motreaksjonen og hevnen jeg ble utsatt for tilbake, da jeg sa at jeg ville ut av forholdet. Da jeg sa at jeg ikke orket mer av de voldsomme intrigene som alltid rettet seg mot meg, og ville ut av forholdet, kom hevnen. Jeg trodde at min eks ville være med meg i parterapi og rydde opp i vanskeligehetene i forholdet, da jeg sa ifra om dette. For han hadde jo kort tid før høytidelig bedyret overfor meg, mine barn og min gamle mor at han ville leve resten av livet sitt med meg. Men neida, dette var visst plutselig glemt, og parterapi var et uaktuelt tema for han.
Og jeg var dermed helt uforberedt på hans voldsomme motreaksjon og dramatiske skuespilleri som hevn tilbake. Det at jeg fikk sjokk og ble handlingslammet over min eks sin slemme oppførsel, ga han frie tøyler med sitt drama og skuespilleri. For jeg hadde jo mer enn nok med å håndtere den ekstreme oppførselen hans og ivareta barna mine. Min eks organsiserte nemlig et voldsomt drama der alt ble snudd på hodet, slik at det skulle se ut som at det var HAN som ville ut. Det var en bisarr opplevelse.
Hva var kommunikasjons-mønsteret i forholdet?
Hva var kommunikasjons-mønsteret i forholdet vårt? Mønsteret som utviklet seg mellom oss da vi var et par, og som etablerte seg da vi ble samboere i første runde, var at jeg kom med ulike initiativ til konfliktløsning og dialog når det var vanskeligheter oss i mellom. Uten å lykkes. Jeg ble alltid sabotert med dette. At jeg forsøkte å få hjelp og bestilte tid for oss i parterapi, ble også sabotert.
Dette mønsteret ble automatisert hos meg gjennom mange år, og jeg fortsatte dermed med dette også etter det endelige bruddet. Og forsøkte med dialog på flere arenaer. Jag laget også utkast til en avtale oss i mellom, men som han ikke var interessert i å gå videre med. Min eks saboterte alle disse initiativene ved å være taus og uvillig tilbake. Bortsett fra EN gang, og vi møttes på Familievernkontoret. Der ble det ingen dialog fra min eks sin side, kun en monolog med nedsettende og foraktfulle uttalelser som brøt meg helt ned psykisk. Og jeg gråt meg gjennom hele seansen. Mobbingen var ekstrem, og hans sanne «jeg» kom virkelig fram på dette traumatiske møte.
Når jeg forsto dette mønsteret som var blitt etablert hos meg, føltes det som å ha flere valg. Jeg kunne velge å fortsette med dette, og jeg kunne velge å stoppe. Og jeg tok etterhvert valget med å slutte med disse initiativene til dialog.
Hvordan håndtere motreaksjoner når man bryter ut av psykisk vold
Jeg er i kontakt med mange klienter som strever med motreaksjoner og sabotering etter å ha brutt ut av forhold med psykisk vold. Og de er alle fortvilet. De er også veldig slitne, og føler at de står fast i et kommunikasjons-mønster som har etablert seg og som de ikke kommer ut av. Mønsteret er gjerne at man forsøker med å lage samværsavtaler eller andre avtaler, og som begge i utgangspunktet seier de er enige om. Men så fungerer det ikke i praksis, og saboteringer forekommer titt og ofte.
Tips: Ta et overblikk over situasjonen, og se på mønsteret som er blitt etablert, Gjør gjerne en fysisk øvelse med dette, ved å reise deg opp fra stolen du sitter på. Når du står oppreist, se ned på gulvet, og se for deg og visualiser to personer som representerer deg og din eks. Hva gjør disse personene sammen? Hva legger du merke til? Hvordan kommuniserer de? Hvilket mønster trer fram og blir tydelig for deg? Når man får tak i mønsteret som har utviklet seg, og ser det tydligere, så kan det dukke opp nye muligheter. Og som kan hjelpe til å komme ut av det fastlåste.
Tipset er ment å være veiledende, og er ikke en absolutt sannhet. Det er ment som inpirasjon og støtte.
Trenger du noen å snakke med? Her er mine samtaletilbud